Eksemskolen på nett - Universitetssykehuset i Nord-Norge

Spørsmål og svar

Her vil du finne de mest vanlige stilte spørsmålene vedrørende eksem. Svarene er gitt av erfarne fagpersoner på UNN.

Hvilke behandlingsmetoder finnes, herunder evnt. sydenturer?
Den viktigste behandlingen er lokal behandling med kremer, salver, bad og omslag. Selv i alvorlige tilfeller der tilleggsbehandling med immundempende medisiner gis, må en god lokal behandling gjennomføres for at man skal lykkes. Dersom lokal behandling alene ikke gir ønsket resultat gis ofte lysbehandling som vanligvis gjennomføres daglig i 3-4 uker på en hudpoliklinikk. For spesielt ille plagede barn kan behandlingsreise bli aktuelt. Etter søknad fra lege tildeles plasser på organiserte reiser til områder med varmt klima. Virkningen skyldes hovedsakelig sol og sjøvann.
Hvordan kan man forebygge eller er det mulig å forebygge eksemutbrudd?
Eksemutbrudd kan forebygges. Det absolutt viktigste tiltaket er regelmessig smøring med en egnet fuktighetskrem. Det betyr smøring på mesteparten av kroppen opptil flere ganger daglig. Det skal gjøres hver dag. Andre viktige tiltak: Begrense kontakten med såpe og vann. Altså: Ikke dusje hver dag. Beskytte huden mot vær og vind ute (f.eks. hansker, kuldekrem).
Hvor farlig er kortison – kort- og langtidsvirkning?
Vi har fått professor Ingvard Willhelmsen til å fortelle om kortison- og steroidbehandling, og anbefaler at du hører hans foredrag!
Hvordan lindre kløe og irritasjon på best mulig måte?
Den mest effektive kløemedisinen er kortison. Den skal særlig brukes i akuttfasen av utbruddet der kløen kan være spesielt ille. Dersom man bruker riktig type kortison vil kløen vanligvis begynne å avta etter noen dager. Irritasjon lindres ved bad, omslag og fuktighetskrem. ”Allergimedisin” (antihistamin) hjelper mange.
Hvor viktig er smøringen?
Smøring er basis i all eksembehandling. Selv med dagens moderne medisinteknologi er behandling uten å smøre med kortison og fuktighetskremer utenkelig.
Hvorfor får barnet eksemutbrudd?
Det er ofte vanskelig å finne noen årsak til eksemutbruddet. Man skal huske på at sykdommen kommer innenfra og ikke skyldes allergier eller andre ytre påvirkninger. Ytre forhold kan likevel spille en rolle i eksemets forløp. Det er som oftest flere forhold som dukker opp samtidig og forsterker hverandre, f.eks.: Væromslag, for mye dusjing/vasking med såpe, stress. Hos en del kan allergi bety mye (f.eks enkelte matvarer, dyrehår).
Blir barnet bra noen gang?
De fleste barn vokser eksemet av seg. Man kan dog i voksen alder få tilbakefall, spesielt i visse yrker.
Gjør vi noe feil?
Eksembehandling er vanskelig og selv om man gjør alt riktig kan av og til resultatene utebli. Eksemet kan være i en hissig fase eller infeksjon hindrer tilheling. Blant de vanligste feilene er: 1. For rask nedtrapping av kortisonkrem/salve. 2. Infeksjonen er ikke tilstrekkelig godt behandlet, les: lokalbehandlet. Antibiotikakurer er nemlig sjeldent nødvendig. 3. Man har brukt for lite fuktighetskrem.

Behandlingen må alltid tilpasses hvert enkelt tilfelle. Det kan være tilsynelatende små detaljer som skal endres for å lykkes. Man bør søke råd hos kyndig lege om man ikke oppnår den ønskede effekt.

Hvordan finner man den beste fuktighetskremen?
Fuktighetskrem er spesielt viktig både i behandling og forebygging av eksem. En god krem skal føles behagelig ut og ikke svi. Den må være parfymefri. En bestemt krem kan virke svært forskjellig hos det enkelte individ. Prøv derfor mange forskjellige merker/typer for å finne den beste til din hud. Vanligvis skal krem eller salve brukes. Lotion og milk er som regel ikke fete nok, men kan likevel passe for enkelte, f.eks. i ansiktet.
Kan kortison gi tynn hud?
Ja, dersom man smører huden med sterke kortisonkremer/salver hver dag i flere måneder, så kan huden etter hvert bli tynn. Det samme gjelder ved tablettinntak av kortison. Dette må ikke forveksles med behandlingseffekten man ser etter noen dagers kortisonsmøring på eksemhud. Det oppstår lett hevelser i huden som skyldes aktivitet i eksemet. Denne hevelsen blir fort borte når man smører med kortison. Mange foreldre har erfaringsmessig tolket dette som bivirkning av kortison. Det er det altså ikke, tvert imot. Det er trygt å bruke kortisonkremer og salver, i visse tilfeller så lenge som 4-5 uker. Behandlingslengden må bestemmes av lege.
Kan eksemet påvirkes når barnet ammes?
Ja, visse matsorter kan påvirke barnets eksem ved at stoffer i maten går over i morsmelken.
Hva betyr ”gruppe I steroid”?
Et annet ord for kortison er steroid. Man deler inn kortisonstyrken i 4 klasser: Enhver kortisonkrem tilhører enten gruppe 1, 2 , 3 eller 4. Ofte brukes romertall. Gruppe 1 er svakest og fåes uten resept. Gruppe 4 er sterkest og brukes vanligvis ikke på barn. To kremer i samme gruppe kan likevel virke forskjellig inn på eksemet. Det kan skyldes andre stoffer i kremen.
Hvordan skal eksem i ansikt og hodebunn behandles?
Eksem i ansiktet og hodebunnen behandles i prinsipp på samme måte som ellers på kroppen. Huden i ansiktet er veldig følsom og det kan være vanskelig å få kontroll på eksemet her. Vanligvis brukes svake kortisonkremer og salver (gruppe 1-2). Skorper og skjell i hodebunnen kan løses opp med salisylhårolje eller en fet krem. Disse midlene må som regel være på i flere timer for å virke. Behandling av eksem i ansikt og hodebunn krever individuell veiledning hos lege.
Er det mulig å få dekt sydenreise helt eller delvis fra trygdekontoret for behandlig av eksem i sol og sjøvann i varmt klima, når man reiser i egen regi og ikke på behandlingsreise? Er det mulighet for å føre opp utgiftene på selvangivelsen?
Trygden dekker kun offentlig godkjente behandlingsreiser. Derimot kan det være noe å hente i selvangivelsen som særfradrag på skatt. Det vil jo gjelde utgifter som kan linkes til eksemet, og mange har gode erfaringer med at en god del type utgifter blir godtatt av ligningskontoret. Merkostnadene må totalt være på minst kr. 9 180,- for å gi særfradrag. Utgiftene bør så langt som mulig dokumenteres og iallfall sannsynliggjøres, og en legeerklæring som bekrefter diagnosen må legges ved første gangen. Mer info finnes på ligningskontoret.

Det kan og nevnes at en del pasientforeninger disponerer fondsmidler som man kan søke på. Sjekk for eksempel hjemmesiden til NAAF.

Faglig ansvarlig er Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Teknisk ansvarlig er Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
All informasjon er moderne og medisinsk forsvarlig - abonner på oppdateringer med RSS